Beijing

Etter flyturen fra Japan, landet vi i Beijing med et brak. Ola hadde magesjau og feber, så Chris inntok sykepleierrollen. Dette resulterte i to dagers karantene – en flott start på nye eventyr.

Fra tidspunktet vi satte våre føtter på Kinesisk jord, forstod vi at her måtte det et raskt taktskifte på plass. Den japanske vennligheten og hjelpsomheten vi hadde blitt så godt vant til, måtte byttes vekk til fordel for spisse albuer og ”survival of the fittest-mentalitet”. Vi endte alltid bakerst i køen, ble forsøkt lurt på hvert gatehjørne, betalte alltid for mye, vi hadde til og med problemer med å få vasket hendene våre på offentlige toalett, fordi vi ble dyttet vekk av de lokale. Da vi var mest snurt savnet vi små mennesker som stod i kø for å si ”arigato”, vi savnet rett og slett Japan.

Riktignok befant vi oss i Kina. Landet der støv fra Gobiørkenen, eksos og kullos danner tåke som henger på takrennene, til tross for skyfri himmel. Der spyttklysene fyker tett, både inne og ute. Der du føler du har sigga tusen blodprince, selv om du ikke har det, bare du fordi åpna vinduet. Men også landet som huser en av de eldste sivilisasjonene i verden, de mest spektakulære severdighetene, utallige forskjellige folkeslag og minoriteter, fantastisk natur og et verdenskjent kjøkken. Vi bare måtte like Kina. Tilpasningsdyktige som vi mennesker er, har vi nå blitt noen resere. Vi har blitt flinke til å snike, spytte, rape, søle og grise, såpass at vi nesten begynner å like det litt. Vi har også blitt flinke til å orientere oss i et land som fremstår et par millioner hakk mer kaotisk enn Japan, så flinke at vi til og med har fått med oss noen severdigheter:

Den forbudte by

Tiananmen square

The "polluted" Summer palace.

Fuglegreia

Den største attraksjonen i Kina er selvfølgelig ”The Great Wall”. Så istedenfor å dra til månen for å se den, dro vi likeså godt til selve muren. Og for de av dere som lurer: Nei, vi var ikke på Badaling.

Klatre med snille mennesker fra Canada og Nederland

The Great Wall

Beijing er med andre ord proppa med severdigheter, nok til å holde det gående i dagevis. Vi nøyde oss med de obligatoriske sett-der-vært-der, og søkte etter hvert noe annet. Vi fikk tips om et gammelt fabrikkområde i utkanten av Beijing, som huset samtidskunst i beste kommunistiske ånd, med andre ord, det var gratis. Dette området kalles 798 Art District og holder til i et gammelt østtysk fabrikkområde. Det er ganske stilig i seg selv. Området var også ganske stilig, selv om det er tydelig at ting har skjedd i Beijing siden OL. Turismen har økt dramatisk, det har også utbyggingen og kommersialiseringen av byen. Av den grunn vil noen si at et kunstdistrikt har mistet noe av sitt særpreg når det selges suvenirer der, men ikke vi. Eller jo, det vil vi. Likevel var 798 verdt turen:

798

PJ er rå i Kina også

Det er ikke bare kunst kineserne er rå til, de er selvfølgelig helt rå til akrobatikk også. Showet vi var på lå i grenselandet mellom det absurd komiske og halsbrekkende. Produksjon var gjennomført kinesisk, noe som stod for det komiske innslaget, og stuntene som ble gjennomført har vi foreløpig ikke fått til selv.

Vi øver, men får det ikke helt til, enda 

Til tross for en dårlig start med den kinesiske maten, har vi nå fått ferten av hvor nydelig det kan være. Ola får endelig også mettet sin avhengighet for chili. Til nå har høydepunktene vært Peking and og kreps med sichuanpepper. Vi gleder oss til fortsettelsen. 

Krepserestaurant

Selv om Beijing fremstod overveldende, skal det sies at det er en virkelig spennende og interessant by. Etter sju netter, har vi riktignok fått vår dose forurensing. Nå venter tolv timers togtur, sørover til Xi’an.

Travel - chinese style

I Beijing bodde vi på Happy Dragon Cortyard Hostel (http://www.happydragonhostel.com/courtyard/en/). Et greit sted, det var billig, lå i en Hutong (trang gate med lav bebyggelse), hadde søte hunder, skilpadder og kakerlakker, og de farget de hvite klærne til Ola, rosa.

Chris er forelska

Hasta la vista, Ola & Chris.