Blogg-o-Rama: Yuanyang

Bussturen til Yuanyang ble et minne for livet. Med sykt mange mennesker, bager, poser, kurver og andre varer klemt inne i en liten buss, humpet vi oss i vei mellom bakkar og berg oppi fjellet. Det hele iscenesatt med en bitteliten kinesisk dame som spydde i en pose, og Mariah Carey med "Hero" på full guffe. Vi så for oss at sjåføren skulle sitte igjen med rattet ved rutens ende - veien er kjent for å være av den sorten som får veiene på Tangen til å virke perfekte - men jammen holdt den.

Minifullt

Uansett hvordan bussturen hadde blitt gjennomført, var det så inderlig verdt det. Risterassene i Yuanyang er blant verdens vakreste, og vi skal ikke krangle på det. I tillegg ligger det små landsbyer som jordbær på strå, og alle innbyggerne bruker sine minoritetsdrakter til hverdags. Kvinnene arbeidet på jordet, bygde hus og lagde mat i de flotteste fargerike og broderte drakter.

Lokal bunad

Markedsdag

Det gjorde ikke oppholdet mindre sjarmerende at dyr av blanda drops gikk fritt rundt overalt. Vi delte stier med rynkete sorte griser og grisunger, vannbøfler, høner, haner, kyllinger, bikkjer, kuer, og katter. Alt foregikk ute, og livet ble så synelig der og da. Slakting, barnelek, brodering, vasking, baking, mekking, skravling og slarving.

Utsikt fra gjestehuset

Utvilsomt var utsikten selve høydepunktet ved oppholdet i Yuanyang. Risterrassene spredde seg nedover dalsidene og er for store til å dekkes i ett bilde.

Vi bodde på Sunny Guesthouse, og det lå plantet midt i risterrassene. Dette var et veldig sjarmerende sted, enkelt og greit, med en prektig hane som vekket oss om morgenen. Maman som drev stedet var kompromissløs når det gjaldt business, ikke noe pruting her. Det mest positive med stedet var at hennes mann lagde gode kinesiske måltider hver dag, som alle som bodde på stedet satt rundt et stort bord og delte. Dette ble veldig sosialt og trivelig.