Huay Xai

Vi dro til Huay Xai fordi det er utgangspunktet for "The Gibbon Experience"(http://www.gibbonexperience.org/index.php). Byen ligger klint inntil Mekongelven, med Thailand på den andre siden. Den bærer derfor preg av å være nettopp en grenseby. Men siden Laos feiret nyttår akkurat på denne tiden, ble det mildt sagt et vått og festlig møte med Huay Xai. Her var det like så greit å bare joine feiringen, og vi hadde tidenes morsomste vannkrig. Vannslanger, auser, vannpistoler, bøtter, kopper og kar ble brukt. Ingen slapp tørrskodd forbi vår hær. De lokale tok oss under vingene sine og matet oss med høneføtter og Beerlao til vi ble veldig glade. En flott oppladning til de tre dagene vi skulle tilbringe i Bokeo naturreservat.

Gibbon Experience er et prosjekt med mål om å verne om Bokeo naturreservat og de utrydningstruede gibbonapene som huser reservatet. Pengene turistene betaler for å være med på denne opplevelsen, blir reinvestert til å bevare skogen. Dette dreier seg om å gi landsbybeboerne rundt reservatet andre inntektskiler enn ulovlig jakt på truede arter, brenning og hogst av skogen, samt drive med opplysningsarbeid. At man kan bo i trehytter høyt oppi trærne og kjøre på zip lines mellom tretoppene, samtidig som man støtter en god sak, er verdens beste kinderegg.  

Nettverket av zip lines strakk seg over et stort området. Noen var opp til flere hundre meter lange, og 60 meter over bakken. Dette var vanvittig kult. Adrenalinet pupmet og inni hodet repeterer man: "Joda, dette går fint. Bare å stole på utstyret".

Når vi ikke lekte Tarzan, tilbrakte vi tid på å trekke rundt i området, eller henge i trehyttene. 

Vårt hjem

Utsikten herfra var utrolig vakker. Under er utiskten fra dusjen. Åja!

Vi var ikke alene i hyttene. Det kom også rotter på besøk hver kveld for å se om det var no´ restemat. De var søte da vi snakket om "Rottatouile" og de slikket godteripapiret rent for sukker. De var ikke fullt like søte da de kom opp i sengene våre da vi hadde lagt oss. Vi ble litt "jumpy" kan man si. Men til tross for rotter som skapte litt urolig nattesøvn stod vi opp 05:20 begge dagene, i håp om å se de sjeldne apene - noe vi også gjorde. Lydene i jungelen er som en konstant og vakker symfoni, som endrer seg i takt med solen. Når Gibbonapene entrer orkesteret tidlig på morgenen, er dette en ubeskrivelig musikkopplevelse. Siden vi ikke har zoom på kameraet var det umulig å fange et bilde av apene. Men her er en video med sangen:

Etter denne opplevelsen, gikk vi lykkelige tilbake til trehytta. Ola tok med frokosten på veien, og demonstrerer her hvordan kvinnene i Laos bærer med nakkemusklene.  

Dette har utvilsomt også vært et stort høydepunkt (bokstavelig talt) på turen. Lydene, luktene og inntrykkene fra dette reservatet var noe helt spesielt og vi anbefaler turen på det sterkeste. 

Nå bærer det til Laos' tidligere hovestad, Luang Prabang, i en todagers båttur på Mekongelven. 

Låvv O&C