Luang Namtha

Nytt land nye muligheter. Endelig har vi ankommet Laos, et land vi har sett frem til å besøke. Siden vår japanske kokkekniv har bydd på endel bry når det gjelder sikkerhetskontroller på Kinas togstasjoner, samt at vi heller ikke fikk lov til å sende den hjem pr post, var vi litt mininervøse for om den ville gi oss problemer ved grenseovergangen til Laos. Så feil kan man ta, kniven sklidde rett igjennom kontrollen, uten at noen hevet et øyebryn. Velkommen til Laos.

Første naturlige stoppested var Luang Namtha. Dette er en by nær grensen til Kina, og også et helt fantastisk utgangspunkt for noe av den beste jungeltrekkingen Laos kan tilby. Første dag i Luang Namtha leide vi scooter og suste rundt på besøk til små landsbyer, en foss med yndet badeplass og et tempel. Chris iført en flott barbie hjelm, mens hodemålet til Ola var litt utenfor standarden på hva som kunne tilbys på hjelmfronten.

Den påfølgende tredagers jungelturen vi hadde i Nam Ha NPA ble så langt en av reisens største høydepunkt. Vi var en gruppe på fem, som sammen med fire lokale personer utforsket skogen og det den hadde å by på. Før vi dro fra sivilisasjonen var vi innom markedet i Luang Namtha og handlet ris og basisvarer.

Vi startet fra en liten landsby som lå inntil skoggrensen, og to av dens beboerne skulle være med oss på turen. Dette er en del av avtalen som mange trekkingbyråer i Laos opererer med. For å bevare naturen, blir landsbybeboere en del av de ansatte, og en rettferdig andel av beløpet går rett til landsbyen. Dette for å hindre at ikke alt av skog blir gummitrær eller risplantasjer.

Enkelt redskap for maling av korn

Vasking av griseinnvoller

Elven Nam Tha, som vi krysset i verdens smaleste og laveste kanoer.

Det var ingen vits i å hvile på laurbærene, så vi startet likeså godt første dag med åtte timer trekk på smale gjengrodde stier. Underveis møtte vi på en fisker som vi kjøpte fiskegarn av, plukket sopp, røtter og bambusskudd, som Nja og Dye fra landsbyen lagde herlig munngodt av.

Fishermans friend

Flinke Nja.

I Laos spiser de sticky ris, en ristype som er dampet, til hvert måltid. Man knar små baller av risen som dyppes i de andre tilhørende rettene. Vi spiser med hendene, og å spørre om spisepinner blir visstnok sett på som en fornærmelse.

Denne turen bidro også til å ta oss ganske langt utenfor den vante komfortsonen. Chris fikk dessuten bekreftet at mange blodigler som sugde seg mette på hennes bekostning – førte til et aldri så lite minihysteria. De ble rolig fjernet med en skitten machete, og sånn gikk no dagan. Da vi kom frem til bambushytta som vi skulle innkvarteres i, fisket Ola og Sun middagen, mens vi andre tok oss et bad i elva.

Første natts bambushytte

Siden vi kun hadde en silkelakenpose rett på tregulvet, ble det litt ”grælete” ut på natta, men vi blundet noen få timer. Lydene, luktene og stjernehimmelen fra denne kvelden er kapslet på et sikkert sted i hjernen, og går forhåpentligvis aldri i glemmeboka.

Vi stod opp med sola neste dag. Dette ble den mest spennende og hardeste dagen på den fysiske fronten. Det hele krydret med et tordenvær som lagde store hopp på spenningskurven. Blaute som katter kom vi fram til bambushytta vi skulle tilbringe natten i. Den lå flott plassert midt i et stort vepsebol. Det er rart hvor tilpasningsdyktig man er, og vi kunne ikke brydd oss mindre. Nja kokte vann som smakte bål, lagde en herlig middag med dagens fangst fra skogen og vi sovnet kanskje rundt klokka ni. Det skal tilføyes at nesten alt vi brukte av redskaper ble lagd av bambus eller annet fra naturen. Maten ble kokt på bål i bambusrør, servert i bambusrør, tallerkene var bananblader og skjeer til suppe ble selvfølgelig også laget av blader. Vi tygde planter som ga oss c vitamin, lærte om urtemedisin og fiskemetoder hvor man jagde fisk eller drepte den ved å putte giftige blader i vannet.

Fiss

Dette har vært en utrolig spennende opplevelse. Ikke minst er det en tankevekker å leve så tett på regnskogen og se kunnskapsnivået og evnene om naturen som de lokale sitter på. Der de smidig og uanfektet spratt bortover stiene i flip flop, må vi til sammenlikning ha sett ganske keitete ut. Når det gjelder økoturisme i Laos var vi usikre på i hvilken grad dette faktisk gagnet de fattige små landsbyene, som er en del av programmet.  Selv om de er nøye på å ha små grupper og få turer, visste vi ikke hva de lokale faktisk syntes om dette (siden vi ikke kunne kommunisere direkte med dem). Vi var så heldig å tilfeldigvis møte  en tysk sosialantropolog i Luang Namtha, som bodde i landsbyen hvor Nja og Dye kom fra. Hun var veldig positiv til trekkingprosjektene, og sa at siden det drives i svært liten skala, er det til nå kun positive ringvirkninger. De får en rettferdig andel penger, og Nja og Dye får ok lønn. Vi håper at det fortsetter sånn, slik at skogen bevares og landsbyen kan klare seg økonomisk. Siden vi elsker skævv, drar vi nå videre til Huay Xai, for mer jungeltrekking. Denne gangen får vi forhåpentligvis sett gibbons.

Sabbaidi Ola & Chris