Takayama

Å forflytte seg i Japan er en fryd. Alt er presist, komfortabelt og effektivt. Togkonduktørene bukker og tar av seg hatten for hver gang de entrer kupeen. Når de sjekker billetten din, bukker de igjen og takker deg flere ganger. Vi henger med så godt vi kan og bukke-nikke-neie-takker hver gang vi møter et japansk blikk. Yrkesstolthet står tydeligvis også sterkt, uavhengig om du jobber på 7/11 eller på en strøken restaurant. Vi møter den samme høfligheten, hjelpsomheten og vennligheten, uansett hvor vi går. Dessuten snakker japanere litt rart og er ganske små, litt som søte maskoter.

Før vi dro til Japan gikk vi til innkjøp av Japan Rail Pass. Et must for å bevege seg rundt i landet. Den gjør at vi kan bruke jernbanenettet ubegrenset mens vi er her, noe vi prøver å utnyttet til det fulle. Etter Hakone tok vi derfor en liten avstikker opp til de japanske alpene og den lille fjellbyen Takayama.

Toget slynget seg oppover dalsøkkene og ble en opplevelse i seg selv. Terrenget var dramatisk og de små pittoreske landsbyen vi passerte, gjorde togturen til et vakkert skue. Fjellene skjøt opp på hver side og turkist fjellvann rant i voldsomme elver. 

  

Takayama er knutepunktet i Hida-distriktet og er samtidig kjent for sine mange sakebryggerier. Her fikk vi også oppleve ordentlig japansk vinter med masse snø. Det var nesten som å komme hjem. Sanmachi-suji er midtpunktet for gamlebyen i Takyama, her har de bevart den gamle bebyggelsen fra Edo-perioden. I dette området ligger det også flere sakebryggerier. De er kjent for sitt velsmakende risbrennevin, mye på grunn av den gode vannkvaliteten i området. Vi fikk være med inn på et lokalt bryggeri for å se hvordan prosessen fortonet seg, samtidig som vi fikk muligheten til å drikke oss småbrisne og glade på den japanske vond-gode nasjonaldrikken.

Sanmachi-suji

Miya-gawa

Sake - in the making

Ferdig produkt

De nordlige japanske alpene byr på høye fjell. Det er et derfor et yndet sted for fjellklatring og fotturer. I februar gjør riktignok den enorme snømengden det nødvendig med ordentlig utstyr hvis man skal bevege seg utenfor ferdig opptråkka løyper.

Vår mangel på utstyr og ekspertise gjorde at vi dessverre ikke fikk utforsket fjellene på egenhånd. Men likevel gjorde den japanske tenke-på-alt mentaliteten det mulig for å oss å ta alpene nærmere i øyesyn. Det var et spektakulært skue. Det skal likevel sies at vi savnet appelsin og kakao, der vi satt å spiste kalde risballer med soyasaus midt i fjellheimen.

I Takayama bodde vi på J-hoppers budget hotel. Dette stedet hadde romslige og fine japanske futon rom. Stedet får pluss for sitt personale. De hadde gode kunnskaper om området og delte rikelig med informasjon og tips ( http://takayama.j-hoppers.com).  Turen går nå videre til Kyoto, Japans kulturhovedstad.

Luts of låvv, Ola & Chris.