Hiroshima

Hiroshima ble vår siste destinasjon i Japan, en by de fleste assosierer med kun en ting – verdens første atombombe som falt den 6. august 1945. En hendelse som fortsatt preger Hiroshima den dag i dag. Historien om denne tragiske sommermorgenen er noe som deles med tusenvis av besøkende hvert år, oss inkludert. Det er ingen underdrivelse å si at det var en sterk opplevelse.

En av få gjenlevende bygninger

Museet var informativt og objektivt presentert, med et klart budskap – Hiroshima jobber for fred. Likevel var det umulig å ikke bli rystet over de grufulle vitneberetningene og bildene av ofrene. Det var utstilt mange av ofrenes eiendeler og deres enkelthistorier. Klokker som hadde stoppet på 08:15, tidspunktet da bomben traff. Blodige klær, deformerte sykler, leker og andre eiendeler. Senskadene etter bomben er mange. Leukemi, kreft og ulike syndrom er bare noen. De forekommer fortsatt.

Utenfor museet er det et minnesmerke med alle ofrenes navn. Her brenner en flamme som vil slukke den dagen verdens siste atomvåpen er destruert.

Nedenfor er barnas fredsmonument, inspirert av Sadako Sasaki. Da hun som resultat av stråling fikk leukemi, 11 år gammel i 1955, bestemte hun seg for å brette tusen papirsvaner. I Japan er de symbol på liv og glede. Hun var overbevist om at hvis hun klarte dette, ville hun bli frisk. Hun døde før hun nådde målet, men hennes klassekamerater brettet de gjenstående. Historien inspirerte en hel nasjon til å brette svaner, og dette er noe som fortsatt pågår i dag.

Selv om dette er et sørgelig kapittel i Hiroshimas historie, er ikke Hiroshima et sørgelig sted i seg selv. Byen pulserer av liv og folket er utrolig hyggelig.  

For oss som skraper på overflaten, er ikke de sosiale problemene i Japan særlig synlig. Allikevel, som resultat av den kraftige økonomiske nedgangen på 90-tallet, har vi sett endel hjemløse og deres camper i både Tokyo og Kyoto. I Hiroshima var ikke dette særlig fremtredende, men hjertet slo en ekstra gang for denne hjemløse mannen som ga bamse en ny mening.

Og maten – selvsagt helt nødelig. Her er det østers som gjelder. De er store og delikate som plommer, og prismessig på nivå med en norsk vassen bensinstasjonwiener. Siden det ikke er forbeholdt fiffen, var ikke frityrstekt østers feil. Vi gomset i oss, og Hellstrøm kjeftet i det fjerne. Vi foretrakk dog de grillede.

BBQ oyster

En annen spesialitet er okonomiyaki (salt pannekake). Dette er en annen type enn den de hadde i Osaka. Den ser kanskje noget uinspirerende ut, men det er helt fantastisk. Dessuten sitter du ved platen og ser på de erfarne kokkene jobbe alle ingrediensene (kål, spirer, nudler, egg, kjøtt) sammen til en kake.

Okonomiyaki

Etter en del asfalt de siste dagene, lengtet vi etter klar luft og skævv. Dette var bare en liten båttur unna. Miyajima, øya som står på Unescos verdensarvliste, lå foran oss som et smykke i vannet.

Miyajima

Vi ankom akkurat da tidevannet sto som høyest, og det så ut som om de hellige bygningene lå og fløt i vannskorpen.

Her var det nydelig natur, sukkertoppfjell og søvnige rådyr som lå som bylter under trærne.

Etter mye frost og regn i strie strømmer dagen før, var det et kjærkommet møte med solen litt utpå.

I Hiroshima bodde vi på J-hoppers (www.http://hiroshima.j-hoppers.com). Det er et veldig billig og superbra hostel. Seng er ikke noe stas lenger, vi vil heller sove på matter på gulvet.

Japanoppholdet er over. Nå er det en natt ved Narita airport, så bærer det til Kina og Beijing. Vi gleder oss som unger på julekvelden. 

Stor klem Ola & Chris.