Tokyo

Tokyo by night

Vips, så var det en uke siden vi dro fra Tangen i 20 minus og satte oss på flyet til Japan. Turen via Moskva gikk strålende, til tross for tung parfymelukt og flyvertinner av den innadvente sorten. Vi mener å ha fått bekreftet våre forutinntatte holdninger angående russere, og vi trakk slutningen at egentlig trenger man ikke reise bort, da ting er som man tror. Vel, nok om det. På flyet var det også mange japanere, og vi falt tidlig pladask. Det første møtet med den japanske gjestfriheten møtte vi to timer før landing i Tokyo. En søt, liten, aldrende mann med rutete bukser og rød cordflyelsvest (klær og mote bør bli et eget kapittel) ga oss japansk godteri og bukket pent. 

På Narita flyplass skjønte vi raskt at japanere er noen råtasser når det kommer til hygiene. Ved ankomst ble vi tatt tempen på i egen healt check (scannet selvfølgelig), fikk utdelt munnbind og våtservietter. Det står desinfeksjonssprit overalt og toalettene er en opplevelse i seg selv. Her snakker vi flere typer spyling, deodoranter, varme i setet og ikke minst musikk, for pomper som ønsker slikt. Der vi har bodd har de egne sko for å bruke når man er på toalettet, og slippers som nøye er merket med inne og utebruk. Her må man holde tunga rett i munnen.

Japanerne strukterer alt de kan strukturere, og det er ansatt mange til å gjøre jobben (i uniform og hatt). Det var f.eks tre personer som holdt orden på passkontrollkøen, og en som sjekket av vi hadde fylt ut skjemaene riktig. Det er høyre og venstre gåing, og ikke minst er dette viktig i rulletrappene. 

For å få plass til Tokyos 32 millioner innbyggere, mener vi det er gjort noen bevisste grep: Japanerne er minimennesker. De har minibiler, busser, pickuper og lastebiler. Det finnes ingen søppelkasser som kan ta opp unødig plass, og det opereres nesten bare med skyvedører på spisesteder og butikker. 

Når det kommer til butikker og spisesteder er det flust av dette, særlig spisesteder. Det går faktisk ikke an å beskrive hvor mange spisesteder det er i Tokyo, selv om man prøver. Maten er helt fantastisk, og vi har prøvd å spise så lokalt som mulig. Noen retter vi har prøvd er: 

Shabu Shabu - kjøtt og grønnsaker man koker selv i oksehalekraft

Gyoza - japanske dumplings

Sushi - fiss on lais

Yakitori - små grillspyd med alskens kjøtt og grønnsaker

Ramen - nuddelsuppe, vanlig lunsjrett

Ellers har vi spist japansk frokost hver dag, som består av risballer, misosuppe og grønn te. Kaffen her er veldig dyr og veldig vond.

Ellers har vi gjort en del turistting i Tokyo.

Yoyogi park - posørenes mekka

Shibuya Crossing - gigakryss med 100 000 mennesker som passerer i timen

Hvor er Willy?

Noen museer - blant annet Hara, museet for samtidskunst, som var vår soleklare favoritt.

Art

Tsjukiji fish market - verdens største fiskemarked.

Piss alley - fulle japanere og yakitori (japanske grillspyd).

Electric town - arcade, anime og jenter med skoleuniform på hvert gatehjørne.

Ellers må vi ta av oss hatten for hvor vennlige og gjesfrie vi opplever japanerne. Det er få som snakker engelsk, men de som gjør det er kontaktsøkende. De som ikke kan det, er også kontaktsøkende. De er spandable og kommer gjerne med små gaver og oppmerksomheter hvis vi har slått av en prat. Vi føler oss sikrere enn i en livmor, og ærlighet blir satt høyt. F.eks den eneste gangen vi har tatt taxi, var klokka 5 en morgen vi trengte breie fortau. Taxisjåføren fant ikke helt frem til hostellet, og insisterte på at han ikke ville ha betaling. Samtidig må dette være verdens tryggeste storby. Vi har hørt utrykningsbil en gang i løpet av 6 dager i Tokyo, og det var en ambulanse. Det er svært lite vestlige turister her, noe som gjør at særlig Ola er en minoritet som titt og ofte taes nøyere i skue. 

Vi bodde på Toco hostel i Tokyo. Et sted som anbefales. Veldig hyggelig betjening og andre asiatiske reisende. Det var dog noe kaldt der, siden det går i stråmatter og tynne vegger, men hva gjør vel det når toalettringen er oppvarmet. Her er link til stedet: http://backpackersjapan.co.jp/english/

Toco hostel

Fem netter er unnagjort i Tokyo, neste innlegg kommer fra Hakone og vi håper å få et lite glimt av Mt. Fuji.

Ola & Chris