søndag 26. februar 2012

Summasumarum

Japanoppholdet er over. Det gikk fort gitt. Vi bodde i et "skur" på landet hos en skikkelig skrotnisse den siste natten. Han hadde samlet på alt som gjester hadde lagt igjen. Gamle tannbørster, linser, samt alt av såper og shampoer. Han var en veldig grei fyr, som var snill og kjørte oss til Narita flyplass påfølgende dag. 
Rotekasse

Reis til Japan hvis du kan. Det er enkelt å reise rundt. Det er billigere enn sitt rykte, og menneskene er helt fantastiske å forholde seg til. Allikevel skal det sies at japanerne er vanskelig å komme inn på. Det har kun vært ved et par anledninger vi har hatt mulighet til å komme inn på en japaner utover høflighetsfrasene og overfladisk snakk. Dette er selvfølgelig fordi veldig få snakker engelsk, men også fordi det er svært mange sosiale normer og regler i Japan. En av dem er at man ikke får lov til å snakke om seg selv med mennesker man møter tilfeldig på pub o.l. Det skal kun snakkes rundt et tema. En person vi møtte, som hadde studert i Europa, sa f.eks "I felt free then". Denne indre sosiale kontrollen bidrar til en kultur som det er svært facinerende å oppleve, men vi er glad for at vi ikke er en del av den.

I etterkant av Japanoppholdet, kommer vi sikkert, i tillegg til det vi har skrevet om i andre innlegg, til å tenke på alle de dresskledde businessmennene som så prikk like ut.

Pushwagner

Hvor ekstremt gode japanerne er til å høneblunde.

Liten lur 1

Liten lur 2
Liten lur 3

De fantastiske og helautomatiske toalettene.

Japansk toalett

At nesten alle restauranter hadde utstilt menyen sin i plastikk

Plastikksmak, på ordentlig

At det var lov til å røyke inne, men mange steder ikke ute.


En vending machine pr pers. Til og med digitale.

Touch screen

Sist men ikke minst, som en Japansk "takk for nå gavepakke", fikk vi endelig sett en ekte Geisha. Og dette av alle steder på toget. Snakk om starstrucked.   

Entertainer

To tusen takk, kjære Nippon. Vi kommer gjerne igjen.

Love Ola & Chris.

lørdag 25. februar 2012

Hiroshima

Hiroshima ble vår siste destinasjon i Japan, en by de fleste assosierer med kun en ting – verdens første atombombe som falt den 6. august 1945. En hendelse som fortsatt preger Hiroshima den dag i dag. Historien om denne tragiske sommermorgenen er noe som deles med tusenvis av besøkende hvert år, oss inkludert. Det er ingen underdrivelse å si at det var en sterk opplevelse.


En av få gjenlevende bygninger

Museet var informativt og objektivt presentert, med et klart budskap – Hiroshima jobber for fred. Likevel var det umulig å ikke bli rystet over de grufulle vitneberetningene og bildene av ofrene. Det var utstilt mange av ofrenes eiendeler og deres enkelthistorier. Klokker som hadde stoppet på 08:15, tidspunktet da bomben traff. Blodige klær, deformerte sykler, leker og andre eiendeler. Senskadene etter bomben er mange. Leukemi, kreft og ulike syndrom er bare noen. De forekommer fortsatt.


Utenfor museet er det et minnesmerke med alle ofrenes navn. Her brenner en flamme som vil slukke den dagen verdens siste atomvåpen er destruert.



Nedenfor er barnas fredsmonument, inspirert av Sadako Sasaki. Da hun som resultat av stråling fikk leukemi, 11 år gammel i 1955, bestemte hun seg for å brette tusen papirsvaner. I Japan er de symbol på liv og glede. Hun var overbevist om at hvis hun klarte dette, ville hun bli frisk. Hun døde før hun nådde målet, men hennes klassekamerater brettet de gjenstående. Historien inspirerte en hel nasjon til å brette svaner, og dette er noe som fortsatt pågår i dag.



Selv om dette er et sørgelig kapittel i Hiroshimas historie, er ikke Hiroshima et sørgelig sted i seg selv. Byen pulserer av liv og folket er utrolig hyggelig.  


For oss som skraper på overflaten, er ikke de sosiale problemene i Japan særlig synlig. Allikevel, som resultat av den kraftige økonomiske nedgangen på 90-tallet, har vi sett endel hjemløse og deres camper i både Tokyo og Kyoto. I Hiroshima var ikke dette særlig fremtredende, men hjertet slo en ekstra gang for denne hjemløse mannen som ga bamse en ny mening.


Og maten – selvsagt helt nødelig. Her er det østers som gjelder. De er store og delikate som plommer, og prismessig på nivå med en norsk vassen bensinstasjonwiener. Siden det ikke er forbeholdt fiffen, var ikke frityrstekt østers feil. Vi gomset i oss, og Hellstrøm kjeftet i det fjerne. Vi foretrakk dog de grillede.

BBQ oyster

En annen spesialitet er okonomiyaki (salt pannekake). Dette er en annen type enn den de hadde i Osaka. Den ser kanskje noget uinspirerende ut, men det er helt fantastisk. Dessuten sitter du ved platen og ser på de erfarne kokkene jobbe alle ingrediensene (kål, spirer, nudler, egg, kjøtt) sammen til en kake.

Okonomiyaki

Etter en del asfalt de siste dagene, lengtet vi etter klar luft og skævv. Dette var bare en liten båttur unna. Miyajima, øya som står på Unescos verdensarvliste, lå foran oss som et smykke i vannet.

Miyajima

Vi ankom akkurat da tidevannet sto som høyest, og det så ut som om de hellige bygningene lå og fløt i vannskorpen.



Her var det nydelig natur, sukkertoppfjell og søvnige rådyr som lå som bylter under trærne.


Etter mye frost og regn i strie strømmer dagen før, var det et kjærkommet møte med solen litt utpå.

I Hiroshima bodde vi på J-hoppers (www.http://hiroshima.j-hoppers.com). Det er et veldig billig og superbra hostel. Seng er ikke noe stas lenger, vi vil heller sove på matter på gulvet.

Japanoppholdet er over. Nå er det en natt ved Narita airport, så bærer det til Kina og Beijing. Vi gleder oss som unger på julekvelden. 

Stor klem Ola & Chris.

Kinosaki

Siden det er så innmari slitsomt å være på feire, la vi turen innom Kinosakionsen for å slappe av og se onsenfenomenet på nært hold. Onsen betyr på japansk ”varm kilde” og siden Japan har flust med aktive vulkaner, er det tusenvis av onsen i japan. På grunn av mineralene i vannet sies det også at onsenbading har en rekke helsefremmende virkninger.

Onsen

I Kinosaki sjekket vi inn på et Ryokan. Dette er et japansk gjestehus som skilter med egne onsen og alt er nesten identisk sånn de var da de først startet med ryokans på 1600 tallet. Her får man utdelt hver sin ”yukata” som likner på en kimono.

Ryokan
Ola i yukata

Denne skal man gå rundt i under hele oppholdet. Det var en merkelig opplevelse å gå rundt i gatene ikledd en raffinert slåbrok og ”geta” tresandaler, men det er utrolig hva man blir vant til.

Vandre i slåbroken - helt vanlig
Jau

Vi måtte lære riktig onsenetikette før vi entret badene. Hud og hår skal vaskes med omhu, flere runder. Man sitter på en liten krakk og dusjer. Å entre onsen uten å være tilstrekkelig ren eller med såprerester er sosialt uakseptert. Man bader naken. Har du tattiser kan du lett bli nektet adgang. Det forbindes med kriminalitet og den japanske mafia - ”yakuza”. Vi hermet så godt vi kunne etter garva japanske onsenbadere før vi entret badet. Å sitte naken og koke i kildevannn i en utendørs grotte, inntullet av snø og fuglekvittring = en av verdens beste opplevelser.

Kinosaki var en veldig søt liten by med bare 4000 innbyggere.

Kinosaki
By night

Dessuten er de svært stolte av krabbene sine, som er best på denne tiden av året. Dette har de all grunn til, sjømat kan de. Vi ruller terningekast 6. 

Krabbefar


Tradisjonell japansk frokost var inkludert i ryokanoppholdet vårt. Dette var en morsom opplevelse, men melksesuppe med tofu er ikke det første du higer etter om morgenen. Heldigvis var det mye annet rart i skålene.


Frokostsal

Ryokan vi bodde på heter Mikunyia (www.http://www.kinosaki3928.com/english/). I forhold til at vi gravde dypest i lommene på hele turen for å bo her, stod det ikke helt til forventningene. Personalet gikk litt på autopilot og rommet vårt var ekstremt godt innrøkt. Ved neste Japan og ryokan besøk, velger vi et annet sted. Neste stopp-Hiroshima.

Hugz O&C

fredag 24. februar 2012

Osaka

Med sine snaue 2,6 millioner innbyggere, blir Osaka i japansk sammenheng, en småby å regne. Byen ble bombet sønder og sammen under andre verdenskrig, og fremstår derfor som en jungel av nye bygg og asfalt. Likevel bydde Osaka på mye sjarm og varme. Frasen kuidaore (spis til du skjems) er myntet på Osakas kjærlighet for mat. Okonomiyaki (salte, fylte pannekaker), japansk curry og blekksprutfylte baller er noen av byens signaturretter. Dette passet oss ypperlig og vi nøt byen i fire dager.

Okonomiyaki
Blukksprettball

Osaka er også kjent for sine gater som forvandles til neonlyskatedraler på kveldstid. De fylles opp av tenåringer med miniskjørt, skyhøye platåsko, løse øyevipper, kjemisk bleket hud, linser som forstørrer øyeeplet og bleket hår. Det er en noe masete opplevelse å vandre i disse områdene på kveldstid; lyden fra spillautomater som konkurrerer om å ule høyest er intens. Dette, toppet med uendelige symfonier av tenåringsfnising gjorde at det var andre steder vi foretrakk å henge. 

Jælp
Ivrig konsertpublikum


Neon madness

Det var mange koselig områder med hyggelige cafeer og sidegater. Dessuten var det mange sjarmerende og bra bruktbutikker. Litt dumt når man ikke har plass til en fyrstikk ekstra i sekken.



For å få et overblikk over byen beveget vi oss til toppen av Umeda Sky Building. Dette blir omtalt som Osakas mest oppsiktsvekkende bygg når det kommer til moderne arkitektur. Bygget kan sammenliknes med en moderne spacet versjon av Paris` ”Arc de Triomphe”. Utsikten herfra er imponerende, og lyset fra byen sprer seg utover som et teppe så langt øyet kan se. For å komme seg til toppen tar man en glassheis som henger utenpå bygningen og en innglasset rulletrapp de 5 siste etg. Dette er nok til å få et kraftig adrenalinkick, særlig for Chris med høydeskrekk.

Osaka skyline

Osaka skilter med et av verdens beste akvarium. Hele akvariet er bygget rundt en kjempetank med en stor hvalhai som den største attraksjonen. Vi hadde litt blandede følelser rundt dyrevelferden på stedet, men manetene var tross alt flotte.

Jerryfiss

Det var behagelig at Osaka ikke byr på noen spesielle attraksjoner. Siden vi ikke er like flinke til å høneblunde som japanerne, var vi litt øre etter alle inntrykkene på turen. Dermed brukte vi tiden i Osaka til å bare flyte rundt. Dessuten er dette første stedet vi faktisk har tilbragt en håndfull tid på hostellet vi bodde. Ganske enkelt fordi Hostel 64 er et herlig sted. God kaffe, god gin, kult interiør og hyggelig personale gjorde dette til turens #1 hostel (www.hostel64.com). Herfra går turen til Kinosaki og dens varme kilder.

Hostel 64

Låvv O&C