Punakha

Oppholdet i Punakha var i utgangspunktet bare en liten stopover på veien tilbake til Thimpu. Men det var riktignok ikke uten grunn at det ble lagt akkurat her. Punakha Dzong er en av de mest kjente byggverkene i Bhutan og er samtidig en av de viktigste religiøse stedene i landet. Fortet ble tidligere brukt av kongen, men i dag er det kun munker som huser dette vakre byggverket. Likevel finner alle de mest betydningsfulle seremoniene sted her. I den største salen troner en enorm Buddhastatue og noen av de hundrevis av rommene i fortet er så hemmelighetsstemplet, at ikke engang kongen får komme inn (det sier en del gitt). Her skal det angivelig befinne seg eldgamle buddhistiske artefakter, hvor kun de mest anerkjente religiøse lederne er tillat inn. De områdene som er åpnet for turister, var likevel imponerende nok. Arkitekturen er særegen og detaljrik, særlig imponerende er det når man får vite at det er bygget i 1637, uten en eneste arkitekttegning.

Punakha Dzong

På veien besøkte vi også Chimi Lhakhang (Temple of Fertility). Bhutanske folk besøker dette tempelet for øke deres fertilitet. Det er heller ikke uvanlig at kvinnene overnatter i tempelet og tar del i en rekke religiøse ritualer. I følge vår guide var det ikke måte på hvor effektiv denne metoden er. Vi var også så heldige/uheldige å bli velsignet av en ung liten munk. Dette ble gjort ved at vi først fikk servert en slurk hellig vann, for deretter å bli slått hardt i hue av en solid trepikk. Hvis ikke det funker, så funker ingenting. Da pippipene som surret rundt hodet gikk inn for landing, dro vi tilbake på landeveien.

Chimi Lhakhang

Punakha

En kort natt ble tilbrakt i Punakha. Veien går videre til Thimpu og starten på vårt virkelige fjelleventyr.

Fertil hilsen, Ola & Chris.

Bumthang

Transportetappene i Bhutan blir fort heldagsprosjekter, når man tar i betraktning de dårlige veiene. Dette kan bli litt minislitsomt når man slenges veggimellom i baksetet i sju lange timer, men likevel har dette merkelig nok også sin sjarm. Vi liker tanken på at Bhutan, som er på størrelse med Sveits, har like lite veier som en middels stor bydel i Oslo. Utsikten fortsetter også å imponere stort. Veiene går gjennom tjukke skoger som minner mye om Norge, til alt det grønne plutselig brytes av skoger med rododendronbusker. Markjordbærene er også i full blomst, noe som får enhver norsk turist til å føle de nostalgiske dragningene tilbake til hjemlandet. Vi passerte samtidig det høyeste punktet på reisen så langt – Yotongla pass – som ligger på 3425 moh.

Vår

Vår destinasjon var Bumthang valley, og jo lenger mot øst vi beveget oss, jo lenger mot det uberørte Bhutan nærmet vi oss. Mesteparten av innbyggerne bor i vest, derfor er den østlige delen av landet mindre utviklet og mindre befolket. Men uansett hvor man er i Bhutan, er man aldri langt unna et tempel. Man skulle kanskje tro vi hadde fått vår dose med tempelbesøk, men likevel er det noe med disse bygningene som virkelig er magisk. Det er en utrolig stemning, samtidig som de eldgamle konstruksjonene bringer sjel til hele opplevelsen. Her har tiden stått stille i flere hundre år. Munkene sitter samlet og messer, mens gamle mennesker bruker templene som møteplass. Av respekt for ritualene har vi ikke lov til å ta bilder på innsiden av templene, men de mentale bildene er lagret på et sikkert sted i hjernen. I Bumthang besøkte vi Jambay Lhakhang, Kurjey Lhakhang og Tamzhing Lhakhang.

Ofring av butter lamps

Bumthang hadde også merkelig nok en gård som produserte sveitsisk ost. Vi var fysne på ost, og gikk til innkjøp av stort støkke, som viste seg å passe perfekt til bukkhvetepannekakene vi får til frokost. På kjøpet fikk vi også en omvisning rundt i produksjonshallen og der de lagret de ferdige produktene. Maten i Bhutan er ellers ikke det helt store å skryte av, det går mye i poteter, chili og smeltet ost. Det er godt, men ikke når man spiser det samme hver dag. Derfor er det bra at de indiske influensene er store, slik at mange hoteller serverer nydelig indisk mat.

Ostostost!

Typisk Bhutansk måltid

Hovedgrunnen til at vi dro til Bumthang, var for å ta del i en Buddhistisk festival som skulle foregå i Ura valley, noen timer unna. De religiøse festivalene i Bhutan er store begivenheter, noe som er naturlig i et land hvor tro har en stor innvirkning på dagliglivet. Høydepunktet på denne festivalen var utvilsomt maskedansen. Fargene, musikken og stemningen var definitivt noe annet enn tidligere festivaler vi har deltatt på. Det hele fremstod noe kaotisk, men likevel med en bestemt dramaturgi, og formålet er å hedre Guru Rinpoche som introduserte Buddhisme til Bhutan.

Maskedans

Ura

Festivaldeltagere

Til minne om de døde

På veien tilbake til Bumthang, passerte vi også Mebar Tsho (Lake of Burning Fire). Dette er riktignok ikke en innsjø, ei heller i fyr og flamme. Men det er en elv som har gravd seg vei gjennom dramatiske steinformasjoner. Det var et vakkert skue. Samtidig gir elven opphav til en religiøs historie, noe som gjør den hellig. Vår guide fortalte med stor iver om hvordan en person hadde funnet overnaturlige religiøse skatter i elven. Dette ble fortalt med den største tiltro til fortellingen, noe som også har vært typisk for vårt opphold i Bhutan. De religiøse beretningene bringer med seg mange mytiske og overnaturlige hendelser, noe som er en fellesnevner for alle verdens religioner, men i Bhutan tolkes disse beretningene som sannheter. De nåværende Buddhistiske lederne i landet, er også omspunnet av gudelignende karakteristikker, som kaster et mystisk slør over Bhutans religion. Igjen får man følelsen av tiden har stått stille i dette landet.

Mebar Tsho

Tilbake på hotellet vårt i Bumthang var vi så heldige å få prøve oss på Bhutans nasjonalsport. Utstyrt med bambusbuer og piler, gjorde vi vårt beste for å utkonkurrere vår guide, Kinley. Det viste seg at pil og bue er vanskelig. Etter en time med prøving og feiling, nærmet vi oss blinken, men aldri nærme nok til å utgjøre noen reell trussel for vår rutinerte konkurrent. Vi tapte så det sang.

Chris i dyp konsentrasjon

Kinley viser hvor skapet skal stå

Etter noen fine dager i Bumthang, reiser vi tilbake vestover, denne gangen mot Punakha.

Love, Ola & Chris.

Trongsa

Kjøreturen mot Trongsa var lang og de dårlige veiene gjorde den enda lenger. Allikevel bød turen på en mulighet til å ta naturen i Bhutan nærmere i øyesyn. Den smale grusveien vi kjørte på passerte høye fjellpass og slynget sei vei gjennom bratte daler. Sjansen for å få et glimt av mannen med sjumilsstøvlene virket relativt stor. Tidvis gikk det stupbratt ned på siden av veien, og møtene med rosa og sølvdekorerte trailere bød på like mye spenning hver gang. Det høyeste fjellpasset vi passerte var Dochula, som ligger på hele 3140 moh. Herfra kunne vi se store deler av de Bhutanske Himalayafjellene, med topper på over 7000 meter.

Dochula pass

I kveldens mørke ankom vi Trongsa, og det var først morgenen etter vi så hvor vakkert det virkelig var.

Trongsa

Tvilsom restaurant

Trongsa Dzong preger denne lille byen som er strategisk plassert i møtet mellom tre daler. Fortet som er bygget i 1644, ble brukt av tidligere konger og var et maktsenter i lang tid. Fortsatt er det statsansatte som bruker en del av fortet som arbeidsplass, noe som får et norsk NAV kontor til å blekne.

Trongsa Dzong

Over Trongsa Dzong ligger Ta Dzong, som fungerte som vakttårn i flere århundrer. I dag er bygget omgjort til museum, og gir et innblikk i historien til Bhutan.

Ta Dzong

Vi var også så heldige å overvære nasjonalsporten til Bhutan – bueskyting. Det går stor ære i denne sporten, og man er visstnok ikke en ekte mann før man eier sin egen bue. Bhutan skal også delta i OL til sommeren, så følg med.

Etter et kort opphold i Trongsa går turen videre østover til Bumthang.

Ola & Chris.

Thimpu

Det var med en sommerfuglsverm i magen vi forlot Bangkok tidlig om morgenen den 1. Mai. Etter en liten mellomlanding i Bangladesh, fløy vi nordover mot Bhutan og de mektige Himalayafjellene. Innflygning til flyplassen i Bhutan sies å være av de mest spektakulære i verden, og vi tviler ikke. Vingetuppene skrapte nærmest fjellsidene der vi slynget oss vei gjennom dalsøkkene og utsikten over den enorme fjellkjeden var ulikt noe annet. Ikke lenge etter landet vi trygt i Paro. Vi trakk inn den friske og kjølige fjelluften, noe som ikke akkurat har vært dagligdags på denne turen så langt. Flyplassen ligger hele 2280 moh, og gir et lite inntrykk av hvilke høyder Bhutan har å by på.

For i det hele tatt å få visum til Bhutan, måtte vi ta del i en kostbar og organisert tur. Dette er måten de gjør det på, og vi var usikre og spente på hva som ville møte oss. Men etter tre måneder med mye orging, var det samtidig litt deilig å vite at vi ikke trengte å løfte en finger de neste to ukene. Vi ble møtt av Kinley og Bim, vår guide og sjåfør for oppholdet. Veldig uvant, så vi ble litt ”flirfull”. Umiddelbart satte vi turen mot Thimpu, hovedstaden i Bhutan. På denne halvannen time lange kjøreturen begynte vi å få et inntrykk av den spektakulære naturen og den særpregede arkitekturen Bhutan har å by på. Landskapet er dramatisk, og bygningene vitner om at tiden har stått stille. På veien hadde vi også en liten stopp i tempelet Tamchog Lhakhang.

Tamchog Lhakhang

Fremme i Thimpu ble vi mildt sagt overrasket. Innsjekkingen på hotellet gikk som smurt, og vi spaserte rett inn i en suite større enn vår egen leilighet. Vi hadde overhodet ikke forventet en slik luksus, og vi ble sittende å le en lettere paralysert latter. Etter tre mnd på hosteller og gjestehus, var det en stor overgang til et rom vi kunne gå oss bort i.

Jau

Den lille hovedstaden Thimpu har en spennende kombinasjon av en viss modernisering og tradisjonell kultur. Det er blant annet ikke lov med reklame i Bhutan, og kommersielle merker som McDonalds, Starbucks og andre kjeder, får ikke lov til å etablere seg. Myndighetene har også strenge retningslinjer til arkitekturen, og man er nødt til å forholde seg til en spesiell byggeskikk ved alle nybygg. Disse tingene gjør at Bhutan fremstår med et unikt særpreg.

Thimpu

Ikke lov å røyke i Bhutan

Et av høydepunktene i Thimpu var unektelig besøket på Tashichho Dzong (Fortress of Glorious Religion), bygget i 1641. Dette spektakulære fortet huser blant kongens kontor, tronerommet og en stor andel munker. Stemningen var magisk og andektig, samtidig som det minnet om kongsgården i Espen Askeladden.

Tashichho Dzong

I Bhutan lever de med en sterk buddhistisk tro, noe som påvirker det daglige livet i stor grad. I fjellsiden over Thimpu befinner verdens største Buddha-statue seg. Den er dekket med kobber og har en enorm diamant mellom øyebrynene. Det gir et lite inntrykk av hvor tilstede den buddhistiske troen er her i Bhutan.

Dette ble også tydeliggjort ved vårt neste stopp, Cheri Monastery. Veien fulgte den klareste elven vi har sett noensinne, og i enden skimtet vi et bygg som hang nedover fjellsiden. Vi fulgte stien i sikksakk oppover til tempelet, rundt oss var det en eldgammel eikeskog med spennende fuglearter og ville fjellgeiter. På toppen åpenbarte Cheri Dorji Dhen seg. Det er et praktfullt bygg med masse sjel som dateres tilbake til 1620. Her har tiden stått bom stille og munkene lever på samme måte som fra tiden tempelet ble bygget. Vi fikk også lov til å gå inn, og munken som møtte oss hadde et rødt munnbind. Dette skulle vise oss at han var i meditasjon, og ikke kunne snakke. Vi kunne riktignok ikke ta bilder, men roen, lukten og følelsen som rådet der, vil forhåpentligvis følge oss i lang tid fremover.

Vi hadde også et kort besøk innom Memorial Chorten, et monument bygget i 1974 for å hedre den tredje kongen i landet, kong Jigme Dorji Wangchuck, som sies å være opphavsmann til det moderne Bhutan (han var den første i landet som begynte å lytte til radio). De er virkelig gærne etter kongefamilien her i landet. Bilder av de kongelige er over alt, kombinert med tekster som viser hvor høyt de verdsetter dem.

Memorial Chorten

Thimpu huser også det eldste fortet i Bhutan, Simtokha Dzong, bygget i 1631. Det var like vakkert som alle de andre vi har sett på vår reise så langt og vi fikk samtidig en større innsikt i den buddhistiske religionen og hvordan den påvirker oppførsel, valg og vanlig livsførsel.

Wheel of life

Dette motivet er over alt for å sikre fruktbarhet

Etter to netter i Thimpu, retter vi nesa østover mot Trongsa.

Fjellklem, Ola & Chris.