Nam Lik

Neste stopp på reisen var Nam Lik Eco Village, et underlig lite sted noen timer sør for Vang Vieng. Sistnevnte var i lang tid en mulig destinasjon. Byen er viden kjent over hele sør-øst Asia for sin elvetubing, gratis alkohol, magic mushrooms og marihuana. Det er et sted du enten elsker eller hater. Folk vi har møtt på reisen forteller sprikende beretninger: Enten er det den beste opplevelsen de har hatt på reisen, eller så er det den stikk motsatte. For noen er det også den siste. Kombinasjonen med overstadige mengder rusmidler, elv, vannsklier og tau man kan slenge seg i, førte til at 87 personer mistet livet der i fjor. Vi fant ut at dette ikke helt var vår kopp med te, og fant oss heller vår fredelige oase langs elven Nam Lik.

Fredelig skulle det også bli. Nam Lik Eco Village er egentlig ikke en landsby, men består heller av noen få bungalower plassert langs bredden av elven. Vi hadde hele herligheten for oss selv. Egen bungalow med utsikt til elven og sykt vakker natur. Her er kanskje også det stedet vi har hatt mest natur. Insektene kom med dieselmotor, og noen var seriøst så store som hånda di. Navigasjonsevnene var påfallende dårlig, så de krasjet inn i alt som kom i deres vei. Dette oss inkludert – noe som fikk oss til å skrike som tanter innimellom.

Vår vert på Nam Lik, franskmannen David, er også verdt et kapittel i seg selv. Han var ikke mindre enn kunstner, akrobat, skiakrobat, hobbyzoolog, musiker og heltidsstoner. Han likte å putte marihuana i tobakken sin, sitte foran pc’n og ta seg en whisky eller ti til kvelds. Han hadde en vakker og trist kone fra Laos, og han lagde de beste pannekakene vi har smakt i våre liv. Han hadde fått prakket på seg og flasket opp to apekatter, som politiet hadde reddet fra det illegale markedet. Dessuten hadde han tre hunder, en litt stygg høygravid katt med verdens vakreste personlighet, iguaner, igler, skilpadder, pinnedyr og blad-dyr. 

I tillegg hadde han tusenvis av insekter spiddet med nål og hengt opp i rammer, og drøssevis med slanger på sprit. Alt sirlig delt inn i art, familie, kjønn, etc.

Vi vet ikke helt hvor tiden ble av på Nam Lik, men vi rakk hvert fall en padletur på elven. Dette var en helt fantastisk opplevelse. Dessuten brukte vi en del tid på å observere apene. Utrolig fascinerende å se hvor like de er oss. Hvordan de leker sisten, har finmotorikk i fingrene og hvordan de gir omsorg til hverandre. Om natten holdt de rundt hverandre imens de sov.

Dette var virkelig et spesielt sted, som vi kommer til å huske for livet. Oppholdet var vår varmeste opplevelse hittil, med 38 grader i skyggen på det varmeste. Neste og siste stopp i Laos blir hovedstaden Vientiane, før kompasset peker mot Bangkok. 

Klamme klemmer, O & C.