Bangkok

I Bangkok er det noe for absolutt alle, på godt og vondt. Vi så bare godt. Dette er gatematens vugge. Thaisalater, nudler, sjømat, supper, grønnsaker og frukt i skjønn forening. Alt laget med den deiligste kraft tilsatt uendelig mange ulike sauser og smaksforsterkere, velsignet med ferske råvarer og toppet med chili, peanøtter og mer chili.  En foodies paradis. 

Dessuten er shoppingmulighetene uendelige og det er en salig blanding av modernitet og tradisjon, gjestfrihet, lurendreierier, ræl og kvalitet. Vi gjorde ikke all verdens i byen, siden vi hadde knapt med tid, men vi måtte skaffe nytt kamera. Vi var skikkelig mallrats den første dagen, noe som var helt nødelig, siden det er aircondition der. Kjøpesenteret er like stort som en middels småby i norsk målestokk, og tiden flyr. 

Etter dette airconditionparadiset møtte vi vår venn Jamie, som vi tidligere møtte i Kina. Hun bodde hos en kamerat som var sammen med en dame fra Thailand. Hun ga oss masse gode tips om hvor man skal dra for alle mulige formål, hvor man skal spise og hva man skal gjøre. Hun var veldig søt, og snakket klassisk thaiglish der R blir L. 

Bangkok ble først og fremst brukt som springbrett til Bhutan, siden Druk Air (som er det eneste flyselskapet som flyr til Bhutan) kun flyr herfra og fra Katmandu. Derfor var det ikke med lite spenning vi forlot Bangkok 04:15 21. april. Vi ser Bangkok igjen da Bhutanoppholdet er ferdig.

I Bangkok bodde vi på Udee Hostel (http://www.udeebangkok.com/) et sted som anbefales på det varmeste.
Klem, Ola & Chris.

Vientiane

Vientiane er hovedstaden i Laos, uten at det gir oss storbyfølelse av den grunn. Her bodde vi for første gang på hotell, fordi det var b-b-billlig. Store herlige senger, eget bad og et digert gursegrønt kjøleskap fra 70-tallet, med innebygd motor og breie karmer. Særlig Ola var særdeles fornøyd med kjøleskapet, siden det betydde uendelig tilgang på iskald Beerlao. Her suste vi rundt i byen på sykkel, så på noen severdigheter og spiste alt vi kunne av god tradisjonell Laosmat siden sticky rice er vanskelig å få tak i andre steder i Asia. Kameraet vårt gikk nok en gang i stykker halvveis i oppholdet i Vientiane, flaks at vi skal til Bangkok, som både har kameraer, og flyvninger til Bhutan.

Kram, Ola & Chris. 

Nam Lik

Neste stopp på reisen var Nam Lik Eco Village, et underlig lite sted noen timer sør for Vang Vieng. Sistnevnte var i lang tid en mulig destinasjon. Byen er viden kjent over hele sør-øst Asia for sin elvetubing, gratis alkohol, magic mushrooms og marihuana. Det er et sted du enten elsker eller hater. Folk vi har møtt på reisen forteller sprikende beretninger: Enten er det den beste opplevelsen de har hatt på reisen, eller så er det den stikk motsatte. For noen er det også den siste. Kombinasjonen med overstadige mengder rusmidler, elv, vannsklier og tau man kan slenge seg i, førte til at 87 personer mistet livet der i fjor. Vi fant ut at dette ikke helt var vår kopp med te, og fant oss heller vår fredelige oase langs elven Nam Lik.

Fredelig skulle det også bli. Nam Lik Eco Village er egentlig ikke en landsby, men består heller av noen få bungalower plassert langs bredden av elven. Vi hadde hele herligheten for oss selv. Egen bungalow med utsikt til elven og sykt vakker natur. Her er kanskje også det stedet vi har hatt mest natur. Insektene kom med dieselmotor, og noen var seriøst så store som hånda di. Navigasjonsevnene var påfallende dårlig, så de krasjet inn i alt som kom i deres vei. Dette oss inkludert – noe som fikk oss til å skrike som tanter innimellom.

Vår vert på Nam Lik, franskmannen David, er også verdt et kapittel i seg selv. Han var ikke mindre enn kunstner, akrobat, skiakrobat, hobbyzoolog, musiker og heltidsstoner. Han likte å putte marihuana i tobakken sin, sitte foran pc’n og ta seg en whisky eller ti til kvelds. Han hadde en vakker og trist kone fra Laos, og han lagde de beste pannekakene vi har smakt i våre liv. Han hadde fått prakket på seg og flasket opp to apekatter, som politiet hadde reddet fra det illegale markedet. Dessuten hadde han tre hunder, en litt stygg høygravid katt med verdens vakreste personlighet, iguaner, igler, skilpadder, pinnedyr og blad-dyr. 

I tillegg hadde han tusenvis av insekter spiddet med nål og hengt opp i rammer, og drøssevis med slanger på sprit. Alt sirlig delt inn i art, familie, kjønn, etc.

Vi vet ikke helt hvor tiden ble av på Nam Lik, men vi rakk hvert fall en padletur på elven. Dette var en helt fantastisk opplevelse. Dessuten brukte vi en del tid på å observere apene. Utrolig fascinerende å se hvor like de er oss. Hvordan de leker sisten, har finmotorikk i fingrene og hvordan de gir omsorg til hverandre. Om natten holdt de rundt hverandre imens de sov.

Dette var virkelig et spesielt sted, som vi kommer til å huske for livet. Oppholdet var vår varmeste opplevelse hittil, med 38 grader i skyggen på det varmeste. Neste og siste stopp i Laos blir hovedstaden Vientiane, før kompasset peker mot Bangkok. 

Klamme klemmer, O & C.

Phonsavan

Du visste kanskje ikke at verdens mest bombede område gjennom historien ligger i provinsen Xieng Khouang, i det lille fredelige og nøytrale landet Laos. Så urettferdig er det. Vi dro til Phonsavan, hovedstaden i provinsen, for å lære mer om historien og trekke i dette området som ironisk nok betyr "hills of paradise". 

Da alt var booket, pakket, betalt og klart, var det noen lunefulle magebakterier som gjorde bakholdsangrep på Ola. Trekkingen ble avlyst. Ola lå vannrett i to dager og Chris vekslet mellom å henge med to 60 år gamle Vietnamveteraner fra Australia, som nå jobbet med veldedighet i Laos, og å skrive på masteroppgaven. Det ble ikke mye ut av dette oppholdet, men det vi lærte er viktig, hjerteskjærende og noe vi kan dele med dere. Under Vietnamkrigen var amerikanerne redde for at vietnameserne skulle verve folket i Laos til kommunismen. Dermed ble det en krig innad i Laos, der CIA mellom 1968 - 1974 slapp 2 millioner tonn med artilleri over denne provinsen.

USA lagde en flyplass i området, som i en periode var den mest trafikkerte flyplassen i verden. Krigen blir kalt "the secret war", så det finnes ikke sikre tall på hvor mange som omkom. Verdenssamfunnet kjente ikke til denne krigen, og president Nixon bedyret at den ikke eksisterte. Dette er også en krig som få snakker om i dag.

At  CIA's soldater var dealere av Laos-opium i Vietnam, og dropper bombene som ikke ble sluppet i Vietnam, over Laos på vei til Thaiand er heller ikke så mye snakket om. Ca 30% av bombene som ble sluppet over Laos ble ikke detonert. Det vil si at det i dag antas å være ca 80 millioner "UXO" i området, (unexploded ordnenace), som dreper og skader folk hver dag. Dette går spesielt utover barn. Det går også ut over bøndene, som ikke kan dyrke marken. For å få et bilde av denne delen av historien anbefaler vi dere å se filmen "The most secret place on earth". Laos er det syvende mest fattige landet i verden. Hvis du vil støtte den viktigste mineryddingsorganisasjonen gå inn på: http://www.maginternational.org/

Det er ingen underdrivelse å si at det etter dette er MYE metall i Laos. Befolkningen er kreativ, og etter at organisasjoner har detonert UXOet, blir det gjenbrukt på mange kreative måter. Armbånd, skjeer, grill, skilt, benk og pilarer til å bygge hus på er bare noen av eksemplene vi så.

Etter dette uderlige men lærerike korte oppholdet, går turen til Nam Lik for elvepadling og uberørt natur.

Hugs Ola&Chris